Forside- Nettsiden- Elise Kristensen 1867 - 1957
Elises familie- 1867 - Elise blir født- "Nr. 32"- Elises aner- Enken Marie Bollerud
Eidsfos Verk- "Den engelske periode" 1865-1873
Skolen på Hauane- Elise begynner på skolen- Lærere på verksskolen- Høyere utdanning – også for kvinner?
Ut i tjeneste
Husmorens stilling- 1895 – en gift kvinne- Husmorens arbeid i statistikkene- Tæring etter næring
Enke- 1907- Hva med barna nå?
- "Den engelske periode" 1865-1873

Oversikt over Eidsfos Verk ca. 1885. Masovnen midt i bildet.
Foto: Eidsfos Verk AS
Eidsfoss med jernverket og arbeiderboliger var hjertet i en krans av gårdene Bergan, Øvre Berg, Nedre Berg, Heierstad, Vassbotn med Teigen, Eid, Askjum, Øde Holt og Håvet av Hesthammer, som alle var verkets eiendommer ved skjøte av 1865.

Da Elise ble født, var Eidsfos jernverk eid og drevet av et engelsk firma som het ”The Norwegian Charcoal Iron Company Limited”, eller ”Det norske Trækuljernkompagni”. Under den engelske bestyreren William Pare ble virksomheten lagt om fra å tilvirke stangjern og støpegods til råjernsproduksjon, og den siste masovnen på Eidsfos ble bygd. William Pare flyttet aldri til Eidsfoss, han bodde i London og oppholdt seg på Eidsfoss bare i noen korte sommermåneder. Det var Henry Dawes, også han engelsk, som bodde og bestyrte verket for Pare.

En tredje engelskmann, generalkonsul John Rice Crowe var rådgiver for bedriften fra sitt kontor i Christiania. Crowe var selv en gründer som hadde oppdaget kobberholdig malm på en tur til Alta i 1825. Ut fra disse funnene startet han kopperverket ”Alten Copper Mines” i 1826. Han satt som direktør ved Kopperverket og bodde på stedet frem til 1844. Kopperverket fungerte som et selvforsynt bergverkssamfunn, slik også Eidsfos var.
Les mer: Kopperverket i Kåfjord

I 1873 dør William Pares, og den engelske perioden var over. Verket ble solgt i andeler til flere interessenter, deriblant stadshauptmann og kjøpmann i Drammen Johan J. Schwartz.
I løpet av fem år hadde Schwartz kjøpt ut de andre eierne og satt i 1878 som eneeier. Men allerede et år senere, i 1879, var verket konkurs. Deler av eiendommen ble skjøtet ut til nye medeierne som var verkets forvalter Christian Olsen og ingeniør Jacob von der Lippe.

Under Schwartz, Olsen og von der Lippes ledelse opphørte all masovnsdrift på Eidsfos, og de jevne drønnene fra stangjernshammeren som i 180 år hadde preget livet til alle som hadde sitt liv knyttet til verket, forstummet.

Da Elise ble konfirmert i 1882 og skulle ut i tjeneste, var en ny æra begynt – både for henne og for verket.

legg til kommentar