Forside- Nettsiden- Elise Kristensen 1867 - 1957
Elises familie- 1867 - Elise blir født- "Nr. 32"- Elises aner- Enken Marie Bollerud
Eidsfos Verk- "Den engelske periode" 1865-1873
Skolen på Hauane- Elise begynner på skolen- Lærere på verksskolen- Høyere utdanning – også for kvinner?
Ut i tjeneste
Husmorens stilling- 1895 – en gift kvinne- Husmorens arbeid i statistikkene- Tæring etter næring
Enke- 1907- Hva med barna nå?
- Husmorens arbeid i statistikkene

Høyangpiken demonstrerer husmorens lettvinte hverdag på begynnelsen av 1950-tallet.
Foto: Holmestrand aluminium museum/NJM
 
Formaningen om at hustruen skal være sin mann underdanig var en del av vielsesritualet da Elise giftet seg. Ordlyden ble ikke fjernet før i 1920.

Denne holdningen gjenspeiles i befolkningsstatistikkene – som i folketellingen fra 1900 – der «husmor» nærmest var standardbetegnelsen på gifte kvinner.

I folketellingen fra Hof dette året, finner vi oppgitt 357 gifte kvinner. De aller fleste er oppført som husmor eller med huslig gjerning i feltet for yrkesbetegnelse. Over 200 husmødre oppgir at de har fjøsstell som oppgave ved siden av husstellet. Vi finner også ca. 70 "gaardmandskoner", der kvinnene veksler med å oppgi tilleggsarbeid i huset og i fjøset!

Noen få kvinner er oppført med et yrke eller arbeid utenfor hjemmet, i tillegg til sin huslige gjerning. Her er kvinner som driver med skreddersøm og vevning, en postbærer!, "bagerske", og en kvinne vasker og jobber som kokk for å spe på inntekten.


Slike detaljerte beskrivelser av egen arbeidssituasjon i og utenfor hjemmet, kan sees i lys av at husmorens arbeid rundt det forrige årsskiftet var et tema som nå ble løftet frem. På denne tiden ble det etablert sterke og innflytelsesrike foreninger til støtte for husmorens rettigheter.

Elise er oppført som husmor i folketellingen av 1900.
Hun giftet seg i en tid da ”Storvasken er ikke noget Arbeijde lenger”. Vaskebrettet sparer tid og såpe og vaskemaskinen er i bruk fra og med 1894. Butikkene bugner av ferdigvarer – oppfordringen fra matprodusentene var at husmoren heller skulle bruke tiden sin til å tenke ut besparelser enn å lage all mat fra grunnen av.

Vi vet at Elise i likhet med de fleste kvinner på bygdene hadde tilknytning til jord. Hun deltok i onnearbeid på gårdene omkring, hadde egen hageflekk hvor hun dyrket poteter og grønnsaker og hadde hønse- og grisehold, som alt bidro til husholdningen. Hun fikk lønn i form av penger og matvarer.

Dette arbeidet kommer ikke med i statistikken før i 1920.

legg til kommentar