Forside- Nettsiden- Elise Kristensen 1867 - 1957
Elises familie- 1867 - Elise blir født- "Nr. 32"- Elises aner- Enken Marie Bollerud
Eidsfos Verk- "Den engelske periode" 1865-1873
Skolen på Hauane- Elise begynner på skolen- Lærere på verksskolen- Høyere utdanning – også for kvinner?
Ut i tjeneste
Husmorens stilling- 1895 – en gift kvinne- Husmorens arbeid i statistikkene- Tæring etter næring
Enke- 1907- Hva med barna nå?
- Tæring etter næring

Butikken på Eidsfos Verk
 
Mellom 1909 og 1913 hadde Elise en inntekt fra å ha kostkarer. Vi tror hun startet med dette arbeidet ganske kort tid etter at hun ble enke, kanskje så tidlig som i 1907, men det finnes ikke arkivmateriale som stadfester dette. De fire karene som Elise hadde i kosten i 1909, begynner ved verket i 1907. Vi kan følge Elises inntekter fra kostkarene i detalj i Eidsfos Verks hovedbok over lønninger fra 1909. Ut fra dette materialet ser vi at Elise tjente 1430 kroner og 74 øre for å ha gjennomsnittlig fire karer i kosten dette året.

Inntekter og utgifter gikk hånd i hånd. I august 1909 hadde Elise en lønn på 116 kroner og 31 øre. Trygve fikk også små oppgaver ved verket som han tjente noen øre på, denne måneden ble det 3 kroner og 41 øre etter at tjuefem øre var trukket til sykekassen. Vi antar at det Trygve tjente gikk til Elise. Denne måneden hadde hun altså 119 kroner og 72 øre å gjøre sine innkjøp med.

Fra Memorialbøkene ser vi at Elise handlet for 98 kroner og 17 øre på butikken samme måned. I følge disse tallene, brukte hun over 80 prosent av sine inntekter til mat og andre dagligvarer.

Dessuten deltok Elise i onnearbeid på gårdene rundt Eidsfoss, og herfra var både pengelønn og naturalia, som poteter, gode ekstrainntekter.

I følge Statistisk Sentralbyrås utregninger,ville 120 kroner i 1907 tilsvare 6469,09 kroner i 2007. Dette betyr en prisstigning fra 1907 til 2007 på 5290.9 prosent.

Dessverre finnes ingen detaljert oversikt over hva hun handlet av matvarer på butikken– men mye av innkjøpene har nok gått til å lage mat for Ivar og Kolbjørn, Sigurd og Thorvald, og de andre ungkarene som etterhvert overtok etter disse.

I 1906-07 ble det gjennomført en undersøkelse over det norske folks husholdningsregnskap gjennom 12 måneder. Undersøkelsen omfattet seks familier fra Kristiania, og to familier fra henholdsvis Eidsfoss, Strømmen og Fetsund, tilsammen 12 arbeiderhusholdninger. Den viste at hele 60 prosent av husholdningsinntektene gikk til mat. Da var alt av pengeinntekter tatt med, det vil si mannens arbeidslønn, familiens (husmorens) bærsanking og inntekter av husdyrhold (egg, flesk fra husgrisen og lignende).
Familiene som bodde utenfor Kristiania hadde i snitt 1000 lønnskroner i året, inkludert farens lønn og biinntekter av losjerende, husdyrhold og bærhøsting.

Kristianiafamiliene hadde en noe høyere inntekt, 1400 kroner i året. Alle familiene i byen hadde leiligheter på tre rom inkludert kjøkken, mot ett rom og kjøkken på landet. Men husleien var atskillig høyere enn i distriktene, hele 210 kroner måtte en familie betale i Kristiania. På landet hadde man i snitt 50 kroner årlig i boligutgifter.

Les mer på Statistisk Sentralbyrå sine nettsider

legg til kommentar